– Hvorfor begynte du å benytte deg av tilbudet på ISAK?
For meg startet det med prosjektet. Vi var en liten gjeng som ville prøve å arrangere et convention i Trondheim. Oslo hadde et, Tromsø hadde et, Stavanger hadde et, så hvorfor skulle ikke vi, den tredje største byen og Norges navle, også ha et convention?
– Hvor gammel var du da?
Det var sommeren 2010, jeg var ikke enda fylt 19 år. Vi var en gjeng med Mali i spissen som hadde kommet i snakk over et forum på internett. Vi hadde ideen, vi hadde navnet, vi visste at vi kunne dra i alle fall noen folk, men hvor skulle vi ha det hen? Hverken Mali, som var leder for det første Torucon eller jeg var oppvokst nær sentrum, og trass i at jeg hadde gått på videregående midt i sentrum ante jeg ikke om byen rommet lokaler som egnet seg for oss.

– Hvordan ble du først kjent med ISAK, og hvordan opplevde du å bli tatt imot der?
Det må ha vært Aslak som først tipset om ISAK. I skoleåret 2010/2011 var både Aslak og jeg på folkehøgskole i Hordaland, men vi var hjemme i ferier, og da møttes Mali, Aslak og gjengen på ISAK. Vi fikk snakket med de hyggelige folkene i resepsjonen og reservert datoen 17. september 2011 for det første Torucon. Jeg husker ikke så mye fra planleggingsfasen før det første Torucon, men jeg husker vi samarbeidet godt med ISAK selv om jeg tror de ikke helt forsto hva opplegget besto av. 
Det var kostymer, men det var ikke bare kostymer, det var cosplay og det var alvorlige saker. Det var til og med en konkurranse. Og så skulle vi ha noen foredrag, men ikke band. Kanskje litt musikk over speaker-anlegget. Caramell-dansen måtte jo spilles i løpet av conet. Det jeg husker veldig godt er at vi sa til folkene på ISAK at vi ventet 50 mennesker, håpet på 100. Det kom over 350 mennesker, og det var egentlig alt for få mennesker på jobb fra ISAK sin side. Men alt gikk overraskende bra. Jeg husker jeg gikk opp og ned mellom etasjene på ISAK og lurte på hvorfor alt gikk så bra. Det var ingen problemer jeg kunne fikse, alt gikk på skinner.

– Hva fikk du oppfølging og hjelp til?
Torucon 2011 var altså en suksess, og vi var ikke trege med å ta kontakt med ISAK igjen for å planlegge Torucon 2012. Jeg tok over som leder og Aslak og jeg satt en kveld tidlig i 2012 og registrerte oss i Brønnøysundregisteret så vi fikk et organisasjonsnummer og kunne endelig kalle oss en frivillig organisasjon. På ISAK hadde gjengen som jobber der endelig sett hva disse convention-greiene gikk ut på og hadde mange nye innspill. Til Torucon 2012 fylte vi ISAK til bristepunktet med 500 solgte billetter. Vi hadde Game of Thrones tema som viste seg i mange flotte dekorasjoner. Weirwood-treet vi laget sto der i mange år etterpå. Coffee Annan stekte burgere i et partytelt utenfor og det var lekre kostymer så langt øyet kunne se.

– Hvordan har det gått med dere etterpå?
Etter 2012 var Torucon blitt så stort at vi dessverre så oss nødt til å flytte til et større lokale i 2013. Vi gikk fra Trondheim Spektrum i 2013, til Scandic Lerkendal i 2014 til Clarion Hotel & Congress fra 2015 og oppover. På Clarion i 2016 estimerte vi at 1500 mennesker var innom i løpet av helga, og i august 2018 var det ca 1700 besøkende.

– Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort siden?
Selv om ISAK er blitt for lite for Torucon glemmer vi aldri at det var her vi startet. ISAK er moderskipet. Vi prøver å benytte oss av lokalene så ofte vi får til. Vi har opprettet to mindre arrangement, et Halloween-event kalt Toruween og et julearrangement kalt Torujôl. Vi bruker av og til ISAK til styremøter eller kostymeworkshop. Folkene på ISAK er så fulle av gode råd og inspirasjon, og det har fått meg til å ønske mange ganger å jobbe der selv. Men slik skulle det ikke gå, jeg studerer til å bli arkeolog mens jeg arrangerer Torucon på fritida.

Les flere historier her