Har du en idé til et prosjekt som du har lyst til å sette i gang, men lurer på hvordan du skal få gjort det? På ISAK kan du få litt eller mye hjelp – alt ettersom hva du ønsker og trenger.
Det kan være alt mulig; å spille inn en sang eller lage en festival og alt som befinner seg mellom der!
Trenger du hjelp til å skaffe lokaler? Søke om penger? Trenger du hjelp til låtskriving? Vil du lære deg å kjøre scenelyd eller lys? Eller er du flink til noe og har lyst til å arrangere kurs i det?
Her kan du lese historiene til Mathias, Ingvild, Miriam, Eirin, Kristine, Ola, Ingrid, Ronnie, prosjekt:pop og Lea. De er eksempler på folk som har fått hjelp til å gjennomføre sine ideer.
Har du også en ISAK-idé?
Ta kontakt med oss!
Fyll gjerne ut dette skjemaet, så tar vi kontakt og avtaler et tidspunkt.
De som står bak Det Gode Teateret er Kenneth Engen og Adrian Nygård – guttene som for noen år siden dukket opp i ekspedisjonen på ISAK med en plan om å starte teatertilbud for barn. Vi tok en prat om hva som har skjedd siden sist og hva de har tenkt å gjøre framover. Og kanskje kan de ha noen tips på lur til andre som har yst til å starte opp noe også.
Hva har dere gjort her på ISAK i dag?
I dag har vi spilt to forestillinger av Karius og Baktus, og vi skal spille en til før det blir juleferie. Denne forestillingen spilte vi også i fjor. Ettersom ingen av oss bor i Trondheim for tiden, har det ikke vært mulig å ha en fast gruppe med barn og ungdommer i drift. men vi hadde lyst til å gjøre NOE, så denne gangen står vi selv på scenen. Men vi har med oss et veldig bra team av andre unge som er med som medhjelpere og teknikere. Uten dem hadde det ikke latt seg gjennomføre.
Vi husker jo godt den gangen dere kom hit med stor entusiasme og en plan. Hvorfor ønsket dere å starte med dette?
Det hele startet tilfeldig da vi gikk i 1. klasse på videregående. Vi gikk begge på dramalinjen på Charlottenlund videregående skole. Mens vi gikk der fikk vi lyst til å starte et kulturtilbud for barn og ungdom. I tillegg hadde vi lyst til å prøve oss i andre roller enn som skuespillere. Vi tenkte at vi skulle starte en egen teatergruppe der vi kunne få erfaring som regissør og arrangør. Det virket spennende å skape forestillingene selv og å ha innflytelse på hele prosessen. Dette var starten på KA Teater, som fikk navn etter initialene våre.
Hva gjorde dere for å komme i gang?
Vi måtte jo skaffe deltakere til gruppa. Så det første vi gjorde var å lage flyers som vi dro rundt og delte ut på barneskoler. Noen steder fikk vi lov til å komme inn i klassene for å fortelle om tilbudet og dele ut flyerne.
Det første semesteret var det 9 barn og unge unge som var med. Vi hadde øving hver uke og startet rundt skolestart. Allerede før jul samme år fikk vi satt opp en forestilling om Rødhette. Vi hadde øvingene her på ISAK, og vi fikk også mye god hjelp både med organisering og det praktiske rundt forestillingen. Det er veldig mye å tenke på, så uten denne hjelpen hadde det ikke vært mulig.
Siden den gangen har det blitt 8 ulike oppsetninger, og ca 50 deltakere har vært med til sammen. Hele tiden har vi hatt øvingene og forestillingene her på ISAK. Det hele vokste hvert år, fram til korona satte en midlertidig stopper for aktiviteten. Den planlagte forestillingen med Trollmannen fra Oz måtte dessverre skrinlegges. Så ble det studier på ulike steder i landet for oss, så på grunn av det og korona har det ikke blitt ukentlig aktivitet de siste par årene.
Vi er imponert over hva dere har fått til så langt. Hvordan har det vært i forhold til det dere så for dere da dere satte i gang?
Vi hadde ingen konkrete forventninger, men egentlig har det vel gått bedre enn vi hadde sett for oss.
En av grunnene til at vi satte i gang var jo som sagt at vi hadde lyst til å prøve å være instruktører. Men vi har jo holdt på med veldig mye mer enn det. Med unntak av akkurat Karius og Baktus har vi gjort alt UNNTATT å stå på scenen. Vi har vært instruktører, laget kulisser og kostymer, søkt om rettigheter, solgt billetter, fikset markedsføring og alt man kan tenke seg!
Det at vi har deltakere helt ned i 7 års alder og oppi 20 unger som skal instrueres, har jo bydd på noen egne utfordringer utover det kunstneriske, kan man si. På dette området har vi lært ekstremt mye om hvordan det er lurt å feks legge opp øvingene sånn at det ikke blir helt kaos.
Hvilke planer har dere framover?
Kenneth blir ferdig utdannet skuespiller til sommeren. Da blir det vel å prøve å få seg jobber innenfor feltet. Adrian går på folkehøyskole nå, men skal reise til New Zealand og studere entreprenørskap neste år. Til sammen høres jo dette ut som en perfekt miks for å drive virksomhet sammen.
Og de har da heller ingen planer om å avslutte samarbeidet. Nå har de skiftet navn fra KA Teater til Det Gode Teateret, blant annet for at det skal høres mer profesjonelt ut og ikke ha navn som er så tett knyttet opp mot de to. For drømmen er å bli større og gjøre nye ting på sikt. Og mens de avslutter studier og kommer i gang har de en base i dette. Dette er både morsomt og givende å holde på med, og de synes det er veldig viktig at det finnes kulturtilbud for ungdom, der man slipper å stå så lenge på venteliste at man gir opp og finner på noe annet.
Har dere tips til andre som har en idé og som drømmer om å starte opp noe selv?
Hopp i det – det er ikke mulig å planlegge alt på forhånd så det er bare å ta utfordringene som dukker opp.
Gjør det ordentlig med en gang; ikke start halvveis for å se hvordan det går.
Du må ha tro på ideen selv – det er en forutsetning for å få andre til å tenne på ideen.
Tusen takk for praten. Det har, som alltid, vært gøy å ha dere på besøk. Og forestillingen var forresten også veldig bra!
Når og hvorfor begynte du å være på ISAK? . Jeg fikk først vite om ISAK i 2017 da jeg var 15 år, gjennom å bli med i en k-pop cover dansegruppe som skulle ha øvingene sine der. Første gangen jeg kom til ISAK merket jeg med en gang at det er en plass med veldig trivelig miljø. Øvesalene var bra, og vi har hatt mange morsomme stunder på øvinger der.
På ISAK har jeg blant annet øvd til danser vi framførte på UKM, hvor vi en gang kom videre til fylkesmønstringen. Jeg har også øvd der til andre konkurranser som for eksempel Torucon sin k-pop cover dans konkurranse i sommeren 2019.
Hvordan har du blitt tatt imot?
De ansatte på ISAK er supertrivelige! De er alltid vennlige og hilser hver gang du er innom. De stiller alltid opp med hjelp hvis du trenger det, om det skal være med dans eller hva som helst annet. De andre ungdommene der er også noen av de hyggeligste jeg har møtt, og flere av de jeg har møtt der er jeg nå venner med.
Hva holder du på med nå for tiden, og hva er planene framover?
På ISAK driver jeg fortsatt med en k-pop cover dans gruppe. Vi øver der så og si ukentlig (ofte flere ganger i uka også). Vi øver inn cover på danser til k-popsanger og legger dem ut på youtube. Vi framfører også på ISAK når vi får muligheten. Gruppa vår heter Chromatic Dance Crew. Jeg trives så godt på ISAK at jeg har ingen planer om å slutte med det jeg driver med nå i nærmeste framtid. Jeg håper at jeg kanskje i framtiden får muligheten til å delta på flere konkurranser og større framføringer med dansegruppen min.
Det var på ISAK at jeg begynte å danse. Så hvis jeg ikke hadde begynt her hadde jeg ikke danset i dag, og jeg ville hatt en mye kjedeligere hverdag enn det jeg har nå. (2019)
Når begynte du å bruke tilbudet på ISAK?
Ja, når var egentlig mitt første møte med ISAK? Jeg vet ikke om jeg helt klarer å huske det. Jeg var elev i Kulturskolen frem til jeg var 19 år, hvor vi spilte forestillinger på ISAK de to siste årene. Det hendte også vi hadde enkeltøvinger utenfor oppsatt øvingstid tidligere år der. Da jeg var ferdig på videregående ønsket jeg å sette opp forestilling, og trengte spillested og øvingslokaler. Da var ISAK et naturlig sted å benytte.
Hvordan opplevde du/ dere å bli tatt imot (både av ansatte og andre ungdommer)?
ISAK har alltid vært en fantastisk plass å komme til, da man alltid har fått så mye hjelp man ønsker. Våren 2018 satte vi i prosjektteatergruppen, Snøfnuggene, opp forestillingen «Snøhvit, lykkelig alle sine dager?». Da var litt av ideen at vi ønsket å gjøre mest mulig selv. Lære igjennom praksis hva det vil si å lage ei forestilling, kunstnerisk og organisatorisk.
Hva fikk dere oppfølging og hjelp til? Ja, det var for eksempel å skaffe publikum, søke økonomisk støtte, planlegge øvinger og ikke minst at vi ønsket at alle ansvarsområder skulle tildeles folk i gruppa, f.eks. lys, scenografi, regi, inspisient, kostyme, lyd, sminke, osv.
På ISAK fikk vi lov til å styre så mye som vi selv ville, samtidig med at vi fikk veldig god hjelp til det vi ønsket hjelp til. I tillegg er det veldig praktisk å kunne låne øvingslokaler og scene helt gratis.
Jeg vet ikke om jeg vil si det ikke hadde vært mulig uten, men det hadde vært veldig mye vanskeligere. Da hadde man vært avhengig av billettinntekter, og støtten fra Frifond måtte i stor grad blitt brukt på leie av lokaler fremfor scenografi, kostymer, mentorveiledning, m.m.
Hvordan gikk det med prosjektene deres?
Vi har gjort to selvstendige prosjekter på ISAK med to forskjellige teatergrupper, hvor jeg fungerte som regissør i begge og produsent for den første. Våren 2018 spilte vi i Snøfnuggene forestillingen «Snøhvit, lykkelig alle sine dager?». Vi gikk sammen for den ene forestillingen. Noen hadde gått i Kulturskolen sammen, noen gikk dramalinje på videregående sammen og noen studerte drama og teater på NTNU sammen. Vi var enig om at slutten på eventyret om Snøhvit var relativt teit og ville understreke dette ved å lage fortsettelsen.
Vi lekte oss mye i prosessen og skiftet hyppig mellom diskusjon og improvisasjon på gulvet. En metode som virket å fungere godt for materialet og gruppen. Prosessen sto veldig i fokus i dette prosjektet. Vi fikk bra med publikum og koste oss med å spille forestillingen.
Etter Snøhvit reiste over halvparten av Snøfnuggene på folkehøyskoler. Da satt den andre halvparten av oss (som alle studerte sammen på NTNU), igjen og tenkte at vi ville gjøre noe teater også dette året. Vi hadde tre til i klassen vi ønsket ha med oss, og vips var vi ei ny gruppe: Heksebrenneriet. Høsten gikk med til å planlegge og søke økonomisk støtte. Vi startet salarbeidet på våren. Vi har gjennom begge forestillingene ønsket å jobbe demokratisk etter metoden «egenskapt teater» (devising), som kort sagt handler om å skape noe i fellesskap, ved hjelp av improvisering igjennom prøving og feiling på gulvet.
I Heksebrenneriet ønsket vi å lage ei egenskapt teaterforestilling basert på legenden(e) om Macbeth og generell teaterovertro. Vi ønsket å lage ei teaterforestilling om ei teatergruppe som skulle sette opp Macbeth, men som ble hindret av gamle legender og trolldom knyttet til teaterovertro. Samtidig var det viktig for oss at forestillingen ikke skulle bli for lik Snøhvit. Snøhvit bygde på humor, mens denne kunne gjerne inneholde humor, men vi ønsket den i størst mulig grad skulle bygge på mystikk. Det var absolutt utfordrende med utgangspunktet «ei teatergruppe
som setter opp Macbeth, og så går ting galt». Likevel synes jeg vi mestret dette også etter lange diskusjoner og justeringer etter hvert. På slutten av prosessen fikk vi inn fem ekstra skuespillere til å spille heksenes onde ånder, og takket være dem kunne vi eksperimentere ekstra mye med scenebildene og helheten i forestillingen vår «Skjønt er stygt og vrangt er rett».
Jeg har kost meg på ISAK og er fornøyd med det vi har skapt sammen. Dette fordi alle har lagt ned mye tid og krefter, og at man med latter og skaperglede har hatt et ønske om å lage noe sammen med et felles mål å brenne for.
Hva holder du på med i dag, og hvilke planer har du framover?
Nå er det jo ikke så lenge siden min siste produksjon på ISAK. Men jeg vil jo absolutt tro at tiden på ISAK vil ha stor betydning for kommende valg og valg jeg allerede har gjort. ISAK er en trygg arena. Man kan velge å gjøre produksjoner uten å ta store risikoer. Slik er det mulig å prøve og feile på det man ønsker å gjøre under trygge rammer. Parallelt med de to prosjektene jeg gjorde på ISAK studerte jeg Drama og teater ved NTNU. I bacheloren min på NTNU skrev jeg om regi, det er det ikke sikkert jeg hadde valgt om jeg ikke hadde hatt regi på «Snøhvit, lykkelig alle sine dager?» og «Skjønt er stygt og vrangt er rett». Nå studerer jeg et år med Kulturprosjektledelse, det er det heller ikke sikkert jeg hadde gjort om jeg ikke gjennom Snøhvitprosjektet hadde oppdaget hvor ufattelig spennende det er å organisere rent praktiske ting ved ei teateroppsetning, som å for eksempel å søke økonomisk støtte eller lage regnskap. Når det kommer til videre planer, er jeg på et punkt i studiene og innen et fagfelt hvor det er vanskelig å si noe 100% sikkert akkurat hva jeg vil komme til å gjøre. Det eneste som er temmelig sikkert er at planen fremover er teater, teater og atter teater. Jeg har en interesse for den fullstendige teaterbobla. Alle yrkesgruppene eller ansvarsområdene som må jobbe sammen og igjennom det kan skape magi. Dette samtidig med at jeg har et engasjement for teater med og for ungdom. Så vi får se hva fremtiden bringer. (2019)
Jeg kan ikke huske hvordan jeg fikk vite om ISAK, men noe jeg kan huske var min første opplevelse der. Det var i september i 2016 da ISAK hadde prøvetimer med dans. Til og med da, bare den første dagen jeg var på ISAK, fikk jeg mange nye venner og det var helt klart fra starten at dette var en plass jeg kom til å tilbringe mye tid på. Det var gøy, det var GRATIS og det var masse muligheter for ting å gjøre! Dette var det jeg tenkte etter bare én dag på ISAK, men jeg fikk jo snart vite at det var enda flere tilbud enn jeg trodde.
Alle på ISAK er fantastiske og det er stas å bare være i ISAK-bygningen, fordi uansett om jeg sitter i kafeen eller er i øvesalen så er alle superhyggelige, og det er alltid god stemning. De ansatte som jobber der, de som er der for kunst, sang, teater eller dans.. det har virkelig ikke noe å si. Alle er snille og lett å snakke med. Som jeg nevnte tidligere var alle skikkelig imøtekommende! Da jeg kom på mitt første dansekurs var jeg ganske redd, som man ofte er når man skal prøve noe nytt, men jeg fant fort ut at det var absolutt ingenting å være redd for. Allerede på det første kurset mitt var det såpass god stemning at der var tull og tøys med folk jeg ikke kjente bare noen minutter tidligere!
Jeg har gjort masse rart og artig i samarbeid med ISAK! Jeg har gått på MANGE dansekurs, mange drop- in- timer, hjulpet søsteren min med å spille inn et album, har hjulpet til på andre sine arrangement og gjennomført mine egne arrangement.
Et av mine arrangement var skotsk folkedans. Jeg fikk en ide om noe jeg ville gjøre, spurte ISAK om det, snakket litt om dato, hva jeg trengte hjelp til og så lett var det. En liten stund senere hadde jeg et stort arrangement med nesten 60 stykker, og det gikk superfint! Alle hadde det gøy og spurte når jeg skulle ha det neste gang! Og det er sånt ISAK gjør. De tar ambisjonene dine, liten eller stor, og gjør det til virkelighet.
Nå gjør jeg fortsatt masse på ISAK Danser og danser til sammen nesten 10 timer i uka og tilbringer mye av ettermiddagene mine der! Sammen med ISAK har jeg har mulighet til å fremføre på pride og på andre store scener! Fremover vil jeg fortsette og danse på ISAK og jeg kommer mest sannsynlig til å arrangere nye morsomme ting jeg kan gjøre med vennene mine! ISAK er et sted der det er mulig å ha det gøy, bli kjent med mye folk, prøve seg på nye ting og ha muligheten til å være kreativ uten å må tenke på økonomien! Jeg kan virkelig ikke se for meg en hverdag uten ISAK. Det har blitt mitt andre hjem og hver uke er artig og kreativ! (2018)
_____________________________________________________________________________
– Hvorfor begynte du å benytte deg av tilbudet på ISAK?
For meg startet det med prosjektet. Vi var en liten gjeng som ville prøve å arrangere et convention i Trondheim. Oslo hadde et, Tromsø hadde et, Stavanger hadde et, så hvorfor skulle ikke vi, den tredje største byen og Norges navle, også ha et convention?
– Hvor gammel var du da?
Det var sommeren 2010, jeg var ikke enda fylt 19 år. Vi var en gjeng med Mali i spissen som hadde kommet i snakk over et forum på internett. Vi hadde ideen, vi hadde navnet, vi visste at vi kunne dra i alle fall noen folk, men hvor skulle vi ha det hen? Hverken Mali, som var leder for det første Torucon eller jeg var oppvokst nær sentrum, og trass i at jeg hadde gått på videregående midt i sentrum ante jeg ikke om byen rommet lokaler som egnet seg for oss.
– Hvordan ble du først kjent med ISAK, og hvordan opplevde du å bli tatt imot der?
Det må ha vært Aslak som først tipset om ISAK. I skoleåret 2010/2011 var både Aslak og jeg på folkehøgskole i Hordaland, men vi var hjemme i ferier, og da møttes Mali, Aslak og gjengen på ISAK. Vi fikk snakket med de hyggelige folkene i resepsjonen og reservert datoen 17. september 2011 for det første Torucon. Jeg husker ikke så mye fra planleggingsfasen før det første Torucon, men jeg husker vi samarbeidet godt med ISAK selv om jeg tror de ikke helt forsto hva opplegget besto av.
Det var kostymer, men det var ikke bare kostymer, det var cosplay og det var alvorlige saker. Det var til og med en konkurranse. Og så skulle vi ha noen foredrag, men ikke band. Kanskje litt musikk over speaker-anlegget. Caramell-dansen måtte jo spilles i løpet av conet. Det jeg husker veldig godt er at vi sa til folkene på ISAK at vi ventet 50 mennesker, håpet på 100. Det kom over 350 mennesker, og det var egentlig alt for få mennesker på jobb fra ISAK sin side. Men alt gikk overraskende bra. Jeg husker jeg gikk opp og ned mellom etasjene på ISAK og lurte på hvorfor alt gikk så bra. Det var ingen problemer jeg kunne fikse, alt gikk på skinner.
– Hva fikk du oppfølging og hjelp til?
Torucon 2011 var altså en suksess, og vi var ikke trege med å ta kontakt med ISAK igjen for å planlegge Torucon 2012. Jeg tok over som leder og Aslak og jeg satt en kveld tidlig i 2012 og registrerte oss i Brønnøysundregisteret så vi fikk et organisasjonsnummer og kunne endelig kalle oss en frivillig organisasjon. På ISAK hadde gjengen som jobber der endelig sett hva disse convention-greiene gikk ut på og hadde mange nye innspill. Til Torucon 2012 fylte vi ISAK til bristepunktet med 500 solgte billetter. Vi hadde Game of Thrones tema som viste seg i mange flotte dekorasjoner. Weirwood-treet vi laget sto der i mange år etterpå. Coffee Annan stekte burgere i et partytelt utenfor og det var lekre kostymer så langt øyet kunne se.
– Hvordan har det gått med dere etterpå?
Etter 2012 var Torucon blitt så stort at vi dessverre så oss nødt til å flytte til et større lokale i 2013. Vi gikk fra Trondheim Spektrum i 2013, til Scandic Lerkendal i 2014 til Clarion Hotel & Congress fra 2015 og oppover. På Clarion i 2016 estimerte vi at 1500 mennesker var innom i løpet av helga, og i august 2018 var det ca 1700 besøkende.
– Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort siden?
Selv om ISAK er blitt for lite for Torucon glemmer vi aldri at det var her vi startet. ISAK er moderskipet. Vi prøver å benytte oss av lokalene så ofte vi får til. Vi har opprettet to mindre arrangement, et Halloween-event kalt Toruween og et julearrangement kalt Torujôl. Vi bruker av og til ISAK til styremøter eller kostymeworkshop. Folkene på ISAK er så fulle av gode råd og inspirasjon, og det har fått meg til å ønske mange ganger å jobbe der selv. Men slik skulle det ikke gå, jeg studerer til å bli arkeolog mens jeg arrangerer Torucon på fritida. (2018)
_______________________________________________________________________
– Hvordan ble du kjent med ISAK?
Jeg har i mange år dratt på diverse konserter og forestillinger som har vært på ISAK.
– Hvorfor begynte du å benytte deg av tilbudet, og hvordan var ditt første møte med ISAK?
I og med at jeg var innom noen ganger spurte jeg en dag i resepsjonen om de hadde øvingslokaler man kunne leie, fordi jeg ville danse mer enn jeg allerede gjorde, og det sa de ja til. Jeg skulle bare ringe og booke når jeg ville. Dermed begynte jeg å danse på ISAK.
– Hvor gammel var du da?
Dette var høsten 2014, og jeg var da 16 år. Jeg startet med å ha egenøvinger, der jeg både improviserte og lagde egne koreografier. Etter noen måneder ble jeg spurt om jeg ville bli med i et prosjekt der vi skulle danse på kulturscenen ved anledning world cup i Granåsen. Dette synes jeg hørtes veldig spennende ut, så jeg sa ja. Etter dette prosjektet ble vi som var med i prosjektet et dansekompani som etter hvert fikk mange oppdrag rundt i Trondheim. Vi kalte oss ISAK danserkompaniet.
– Hvordan opplevde du å bli tatt imot?
Jeg følte meg veldig godt tatt imot. Jeg kunne spørre de ansatte om hva som helst og snakke med de om mye. Det er en av tingene jeg synes er veldig bra med ISAK. Det er voksne som forstår hvordan ungdommer er og hvordan man skal snakke og være med på å utvikle deres kultur både sosialt og kunstnerisk. Ungdommene og de ansatte jeg både danset med og fikk møte ellers var imøtekommende, inspirerende og vennlige, noe som ga meg inspirasjon til å fortsette med dans.
– Hva gjorde du på ISAK, og hva fikk du hjelp til?
Jeg ble med i et dansekompani med navn ISAK danser-kompaniet, der vi lagde og jobbet med forskjellige koreografier. Nesten med en gang vi ble med i kompaniet fikk vi flere oppdrag der vi skulle framføre selvlagde danser. Vi jobbet intenst opptil 3 ganger i uken, spesielt på den tiden vi hadde flest oppdrag som var våren 2015. Framføringene vi hadde gikk veldig bra og vi samarbeidet godt. I kompaniet fikk jeg testet ut mine grenser på hva jeg kunne gjøre som danser og det å jobbe som et kompani har lært meg mye.
– Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort etterpå?
I dag går jeg andre året på Norges dansehøyskole, det er er en 3årig bachelor med dans og dansepedagogikk. Målet mitt er å kunne leve av dansen; enten skape mitt eget dansekompani, være med i musikaler eller bli koreograf. Og dette har ISAK hjulpet meg til å innse og inspirert meg til å fortsette med! Jeg har blant annet fått stor hjelp av Anette Ystgaard, prosjektlederen for ISAK danser. Hun har vært en stor inspirasjon for meg de årene jeg har kjent henne og virkelig hjulpet meg med å se hvem jeg er som danser. Så ISAK har definitivt vært med på å utvikle meg som danser og gitt meg ekstra pågangsmot til å fortsette med dansen. (2018)
_______________________________________________________________________
– Hvordan ble du kjent med ISAK?
Jeg ble kjent med ISAK gjennom UKM. Jeg deltok på UKM med låta «Heier på deg» i 2015 og kommunemønstringen tok sted på ISAK. Det var min første konsert med egenprodusert låt.
– Hvor gammel var du da?
– Jeg var 14 år og hadde skrevet et fåtall av sanger, men laget en del melodier. Da jeg var så heldig å få delta på fylkesmønstringen fikk jeg også tilbud om å spille inn sangen min i studioet på ISAK artist. Jeg synes det var dritkult å få spille inn min egen sang i ordentlig studio, og hjelpa jeg fikk på ISAK var veldig bra. Jeg merket med en gang at det var dyktige folk som både jobbet og spilte inn der.
Siden hjelpen var så bra og folkene så kule har jeg siden benyttet meg av tilbudet på ISAK.
– Hvordan opplevde du å bli mottatt, både av ansatte og andre ungdommer på ISAK, og hva fikk du hjelp til?
Jeg møtte en hjelpsom gjeng på ISAK som var veldig inkluderende. Jeg fikk hjelp til å produsere låta som jeg hadde med meg og ble satt i kontakt med andre låtskrivere, sangere og produsenter. Miljøet på ISAK har betydd alt for min utvikling innenfor elektronisk musikk. Jeg kommer fra et hjem som i hovedsak er skolert innen klassisk musikk og som ikke hadde så mye kunnskap om den typen musikk jeg holder på med. Jeg har derfor vært avhengig av å finne et miljø som ISAK for å kunne utvikle meg.
– Hva gjorde du på ISAK, og hvordan gikk det med prosjektene dine?
Jeg har gjort flere prosjekter på ISAK. Jeg har spilt inn/produsert 6 låter der. En av låtene er til og med laget sammen med en annen artist/sanger som også holder til på ISAK. Låten har rett i underkant av 600 000 avspillinger på Spotify per dags dato, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg drømmer om å se milliontegnet. Låten heter «Feel This Moment» og vi skrev den på et par dager og jeg utfordret noen av de ansatte med å mikse en låt på verdensrekordtid siden vi trengte å ha den klar til et spesielt tidspunkt.
– Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover?
I dag holder jeg på med flere nye låtprosjekter. Jeg håper at noen av disse kan spilles inn i løpet av året. Jeg har også en del filmmusikkprosjekter i regi av skolen, da jeg startet på medier og kommunikasjon på Byåsen videregående. Jeg har også et vlogprosjekt sammen med min bror som krever produksjon av gode låter/melodier hver uke. Mine planer fremover er å utvikle meg videre innenfor elektronisk musikk og jeg håper å kunne få tatt en utdanning innen denne retningen. Mitt møte med ISAK var med på å videreutvikle min retning innen musikken. Å bli kjent med nye folk har gitt meg et mye større nettverk innen musikk og har ført til at jeg har hatt mulighet til å delta på blant annet song;expo og spilt konserter. (2018)
_______________________________________________________________________
Fortell om hvordan du ”ble kjent med” ISAK. Hvordan var ditt første møte med stedet, og hvorfor du begynte å benytte deg av tilbudet?
– Mitt første møte med ISAK var nok egentlig da vi ville lage teaterkompani med tilhørende band. På ISAK fikk vi øverom til både musikk og teater, og ikke minst støtte fra de ansatte på huset. Vi booket rom, fikk låne instrumenter og utstyr vi trengte for og utvikle oss. Etterhvert fikk vi også lov til å presentere det vi jobbet med, bandet fikk spille på konserter og teateret fikk sette opp egne produksjoner (nesten) hvor vi ville på huset. Selv om prosjektene tidvis var noe ambisiøse, ble vi alltid trodd på og støttet av ISAK. Vi ble utelukkende møtt med positivitet, og velvilje. Men det var tydelig fra starten at skulle vi gjøre noe, måtte vi gjøre det selv, og takk og lov for det! Plutselig lærte vi jo masse nytt, både i form av generell og teknisk arrangementsplanlegging men også hvordan vi kunne bruke ressursene på huset ytterligere. Plutselig fikk vi også bruk for lydstudio, fotorom, kontor, kino og ikke minst den fine kafeen!
Hvordan opplevde du/ dere å bli tatt imot (både av ansatte og andre ungdommer), og hva fikk du oppfølging og hjelp til?
– Jeg har alltid følt meg veldig godt mottatt på huset. De ansatte har lagt til rette for og hjulpet til med å realisere prosjekt og vi har fått rom og tillit til å prøve og feile, og utstyr og ressurser til å utvikle evnene våre. ..Og så har jeg møtt mange gode venner som jeg fortsatt har i dag!
Hva gjorde du på ISAK, og hvordan gikk det med prosjektet (prosjektene) dine?
– Vi opprettet Bolla & Lillebills teaterselskap og Bolla & Lilleband. Vi fikk spille masse konserter og lage teater, vi inviterte venner og familie til å komme og se på oss, også hadde vi det veldig artig med å skape og forske. Vi laget også Bolla & Lillebillfestivalen, en slags kulturfestival med amatører og profesjonelle. Festivalen ble overtatt av andre, flinke ISAK-folk etterhvert men ble vel avslutta noen år senere.
Underveis i min ISAK-tid begynte jeg også å interessere meg for lys, og det fikk jeg selvfølgelig lov og rom til å lære meg på ISAK. Jeg var på lyskurs og fikk styre lys på konserter og teater. Og så fikk jeg lov til å bli kjent med lamper, lysbord, teknikken og folk i bransjen.
Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort etterpå?
– I dag jobber jeg som lysdesigner, både for teater og musikk. Det er et variert og spennende yrke som hittil har tatt meg jorda rundt flere ganger. Jeg møter nye og spennende folk hver dag og får jobbe kunstnerisk og praktisk med et viktig og stadig mer betydningsfullt virkemiddel.
På ISAK fikk jeg lov til å finne ut av lys i eget tempo, og det gav meg et veldig bra grunnlag for videre arbeid. ISAK har vært en stor motivasjon for å jobbe med kultur og er et veldig viktig sted for byen. Både som kulturinstitusjon men også som et sted hvor ungdom kan få lov til å jobbe med ting de liker under trygge omstendigheter. Det er en mangfoldig møteplass, en liten perle midt i sentrum som med trygghet kan ta stolthet og ære for å ha tilrettelagt for og tidlig trodd på mange av kunstnerne i denne byen.
Jeg håper at jeg i fremtiden kanskje kan inspirere andre til å jobbe med noe de tror på, på samme måte som ISAK var der for meg og mine prosjekt. (2018)
_______________________________________________________________________
Hvordan ble du kjent med tilbudet på ISAK?
– Jeg ble kjent med ISAK gjennom et par kompiser som allerede hadde begynt å bruke studioet der. Dette var rundt år 2009. Gjennom kompisene mine tok jeg meg en tur på ISAK for å sjekke ut tilbudene de hadde der. På denne tiden var jeg interessert i musikk og dans, men visste ingenting om at de hadde studio der. Jeg var rundt 19 år, og fant fort ut at dette var en bra og trygg aktivitetsplass for å møte og henge med folk som var på samme alder som meg.
Hvordan opplevde du å bli tatt imot, både av ansatte og andre ungdommer?
– Etter at jeg fant ut om studioet ble jeg veldig interessert med en gang, og fort hektet. Jeg hang der ofte, og følte meg godt tatt imot av de som jobber der.
Hva fikk du hjelp til? De ansatte var veldig åpne for å lære oss hvordan man bruker studioet, og vi fikk fort muligheten til å prøve oss fram selv, og etter hvert spille inn egne låter. Vi fikk også hjelp til å mikse låtene når de var ferdig innspilt. Denne erfaringen har jeg tatt med meg videre.
Hvordan gikk det med prosjektene dine?
– ISAK ble fort en del av hverdagen min, og en viktig del av min ungdomstid i Trondheim. Jeg møtte et par kompiser, og vi startet en gruppe sammen. Det var da jeg begynte å lære meg å lage musikk. Vi lagde vår første låt, som ble godt tatt imot i byen. Scenen på ISAK ble benyttet til å bli bedre live, noe som gjorde at vi faktisk kunne begynne å tjene penger på å spille konserter. Vi ble booket til å spille på flere arrangementer/lokale festivaler. Det var veldig gøy og lærerikt.
Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover?
– Nå har jeg flyttet til Oslo, og jeg tar med meg masse god erfaring fra ISAK, f.eks. bruk av studio-programmer. Dette har gjort at jeg nå kan produsere mine egne låter hjemme med mitt eget hjemmestudio. For tiden jobber jeg med nye låter, og planen er å slippe dem i løpet av høsten. Jeg gleder meg masse! (2018)
_______________________________________________________________________
Kan dere fortell litt om hva dere har gjort på ISAK?
– Prosjekt: Pop er en organisasjon som arrangerer musikkurs for jenter, ikke-binære og transpersoner i Trondheim. Vi har mange av våre kurs i ISAKs lokaler og i samarbeid med ISAK. De siste fire årene har våre sommerkurs vært veldig populære. Deltakerne har på fire dager lært seg å spille piano, bass, trommer, vokal og gitar, lært å skrive låter, øvd i band, deltatt på artistworkshop, trykket band t-skjorter og spillet sin egenskrevne låt på konsert på Coffee Annan. Dette har foregått i sommerferien da ISAK har vært stengt for annen aktivitet, så vi har hatt huset helt for oss selv og boltret oss i utstyr, øvingsrom, scener og instrumenter!
I 2016 og 2018 arrangerte vi også musikkproduksjonskurs i studioene på Isak Artist, til stor begeistring for våre deltagere. På kurset har fire grupper i hvert sitt studio fått produsere hver sin låt med profesjonelle innleide artister og band.
Hvordan opplevde dere å bli tatt imot, og hvordan var oppfølgingen dere fikk?
– Vinteren 2015 snakket vi om å lage et musikkurs for jenter, ikke-binære og transpersoner i Trondheim, vi tok kontakt med ISAK om dette, uten å egentlig ha planen klar eller vite om det var realiserbart. ISAK var superpositive, og plutselig forstod vi at dette kunne bli noe av hvis vi ville. Vi skapte en organisasjon, satte oss inn i hva dette krevde av oss og begynte planleggingen. Vi fikk vite at Prosjekt: Pop kanskje kunne foregå på ISAK, og at vi kunne få hjelp til å søke om penger og låne utstyr.
Hva fikk dere hjelp til?
– ISAK sin rolle ble både som samarbeidspartner, og som rådgiver når det kom til de praktiske tingene som vi ikke hadde mye erfaring med. Vi fikk mye hjelp til økonomi, til å finne ut hva ting faktisk koster, hvordan man skriver et godt budsjett, og ikke minst – hva vårt arbeid og vår organisasjon er verd. Vi har lært av ISAK at pengene finnes, og at vi skal tenke stort.
Prosjekt: Pop har fått mye løpende hjelp fra første stund. Vi hadde mange tanker om hvilket opplegg vi ville ha, målgruppe, hvordan det skulle gjennomføres og hvilken pedagogisk metode vi ville bruke. Vi diskuterte disse tankene med ISAK, og fikk følelsen av å bli trodd og stolt på – dette var helt på vår kappe, og vi skulle bare kjøre på vår visjon.
Hvor gamle var dere da dere begynte å være på ISAK?
– Ingvild startet med å være på ISAK da hun var 17 år, da hennes band “The Leipzig Affair” fikk spille sin første konsert på Coffee Annan under Bolla og Lillebillfestivalen. Det var utrolig stas! Hver lørdag var det også “Kreativ Lørdag” med perling, strikking og kaffe med noen fine venner. Guro hengte der mest i russetiden men var der mye som barn, blandt annet på kurs i multikulturell dans.
Linnea, som var den av oss som ble vår kontaktperson med ISAK, hadde derimot ikke vært der før, siden hun er fra Karlstad i Sverige. Men også hun ble tatt godt imot, med et inntrykk av at ISAK også kunne bli hennes kultursenter.
Hvordan gikk det med prosjektet, og hva holder dere på med i dag?
– Prosjekt: pop har vært en lang og lærerik reise for oss, og forhåpentligvis er den ikke slutt enda! Siden 2015 har vi arrangert 12 band, låtskriving og musikkproduksjonskurs, for forskjellige målgrupper og aldre. Våre sommerkurs har alltid vært en fast ingrediens hvert år, men utover det har vi utvidet organisasjonen med flere samarbeid. Vi har blant annet hatt samarbeid med Musikkens Studieforbund og AKKS (Aktivt Kvinnelig Kultursenter) og arrangert bandkurs for ungdommer som nylig var kommet til Norge, noe som var nytt og veldig givende. Metodene måtte endres og utvikles når et felles språk ikke lengre var noe vi kunne ta for gitt. I 2016 inngikk vi et større samarbeid med AKKS, der Prosjekt: Pop skulle drive gratis bandkurs utover høsten, med Prosjekt: Pop sin metode i en forlenget versjon. En annen kul ting var at tidligere deltakere fra Prosjekt: Pop fikk på scenen med Bob Hund og kore på Samfundet. I 2017 samarbeidet vi med Feminalen, og våre deltagere fikk spille opp sine rykende ferske, egenskrevede låter på fantastiske Moskus som en del av programmet på festivalen. Våre muskkproduksjonskurs føles nå som et fast tilskudd til organisasjonens virksomhet. Opplegget fungerer, deltagerne virker fornøyde, og resultatene blir faktisk utrolig bra. Vi er veldig stolte av å ha fått til, og selv om det er beinhardt arbeid og uttallige antall timer med planlegging, administrering, pedagogikknerding, utvikling og tenking så er alt vi har lært oss og resultatene vi får værdt alt sammen.
I dag er Guro nyutdannet musikk og medieproduksjonslærer i fra Musikhögskolan i Stockholm, Linnea jobber som lyd og lystekniker på et barneteater, samt spiller i rockebandet Hey Gloria, og Ingvild studerer sitt siste år på lydlinjen ved den Danske scenekunstskole i Kjøbenhavn, der hun også spiller i psychrockbandet Moon Mountain.
Ettersom vi alle er utdannede innen musikkteknologi er vår drøm i framtiden å starte opp en egen produsentskole i Trondheim, der aldersgrensa oppheves. Vi tror en trygg community for kvinnelige, ikke-binære og trans-produsenter er hva Trondheim trenger (2018)
_______________________________________________________________________
Hva var grunnen til at du oppsøkte ISAK første gang?
– Jeg var 21 år da jeg begynte å benytte meg av studiotilbudet på ISAK. Jeg fikk høre om ISAK via en bekjent av meg. Jeg ville gjerne spille inn sangene jeg hadde laget, så jeg googlet det og ringte og spurte om jeg kunne booke studio. Da jeg først kom dit kunne jeg ingenting om hverken innspilling eller produksjon. Det er derfor bra at jeg fikk hjelp og opplæring og lærte meg dette.
Hvordan opplevde du å bli tatt imot (både av ansatte og andre ungdommer), og hva fikk du oppfølging og hjelp til?
– Jeg ble veldig godt tatt imot. Alle på ISAK er imøtekommende og kjempehyggelige. Ikke minst er de ansatte kjempeflinke, og jeg fikk hjelp til både å lage sangene, men også å mikse og mastre de. I tillegg er det konserter som ISAK Artist arrangerer. Både veldig små, og litt større for å øve oss og vise frem hva vi har jobbet med! I tillegg arrangerer de av og til spennende kurs som låtskriverkurs og sangkurs. Andre på ISAK er også veldig hyggelige og flinke, og de kan også komme med ideér eller hjelpe deg hvis ikke de ansatte har tid.
Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort etterpå?
– Jeg har vært en del på ISAK artist og det har ført til samarbeid som har gått veldig bra! Jeg har fått gitt ut en sang på Spotify som har over 600 000 avspillinger. Jeg prøver nå å få til en artistkarriere, og har nettopp begynt på Lillehammer Institute of Music Production som er en stor mulighet for meg.
ISAK har betydd masse for meg fordi det har vært en link til andre ting, som for eksempel at jeg har fått deltatt på låtskrivercampen Trondheim Song:Expo (jeg søkte med en av låtene som ble skrevet og produsert på ISAK!) og at jeg har lært masse om produksjon og låtskriving. Og hadde det ikke vært for ISAK, ville jeg nok ikke vært der jeg er med musikken i dag, så det er jeg veldig takknemlig for! (2018)
Sjekk ut Leas musikk her:
https://open.spotify.com/artist/1hWqv7jKoF3toiV3NSzROU?si=s1ZsAEfRQ7ONdoEQd33Pcg
