Hva er din ISAK-ide?

Har du en idé til et prosjekt som du har lyst til å sette i gang, men lurer på hvordan du skal få gjort det? På ISAK kan du få litt eller mye hjelp – alt ettersom hva du ønsker og trenger. 

Det kan være alt mulig; å spille inn en sang eller lage en festival og alt som befinner seg mellom der!
Trenger du hjelp til å skaffe lokaler? Søke om penger? Trenger du hjelp til låtskriving? Vil du lære deg å kjøre scenelyd eller lys? Eller er du flink til noe og har lyst til å arrangere kurs i det?

Her kan du lese historiene til Eirin, Kristine, Ola, Ingrid, Ronnie, prosjekt:pop og Lea. De er eksempler på folk som har fått hjelp til å gjennomføre sine ideer.

Har du også en ISAK-idé?
Vi er tilgjengelig for prosjektveiledning tirsdag og torsdag kl 19.00-21.00.

Hvis ingen av tidspunktene passer kan du fylle ut dette skjemaet, så tar vi kontakt og avtaler et tidspunkt.

_______________________________________________________________________

Møt Eirin. Hun ønsket seg et cosplay-convention i Trondheim

– Hvorfor begynte du å benytte deg av tilbudet på ISAK?
For meg startet det med prosjektet. Vi var en liten gjeng som ville prøve å arrangere et convention i Trondheim. Oslo hadde et, Tromsø hadde et, Stavanger hadde et, så hvorfor skulle ikke vi, den tredje største byen og Norges navle, også ha et convention?
– Hvor gammel var du da?
Det var sommeren 2010, jeg var ikke enda fylt 19 år. Vi var en gjeng med Mali i spissen som hadde kommet i snakk over et forum på internett. Vi hadde ideen, vi hadde navnet, vi visste at vi kunne dra i alle fall noen folk, men hvor skulle vi ha det hen? Hverken Mali, som var leder for det første Torucon eller jeg var oppvokst nær sentrum, og trass i at jeg hadde gått på videregående midt i sentrum ante jeg ikke om byen rommet lokaler som egnet seg for oss.

– Hvordan ble du først kjent med ISAK, og hvordan opplevde du å bli tatt imot der?
Det må ha vært Aslak som først tipset om ISAK. I skoleåret 2010/2011 var både Aslak og jeg på folkehøgskole i Hordaland, men vi var hjemme i ferier, og da møttes Mali, Aslak og gjengen på ISAK. Vi fikk snakket med de hyggelige folkene i resepsjonen og reservert datoen 17. september 2011 for det første Torucon. Jeg husker ikke så mye fra planleggingsfasen før det første Torucon, men jeg husker vi samarbeidet godt med ISAK selv om jeg tror de ikke helt forsto hva opplegget besto av.
Det var kostymer, men det var ikke bare kostymer, det var cosplay og det var alvorlige saker. Det var til og med en konkurranse. Og så skulle vi ha noen foredrag, men ikke band. Kanskje litt musikk over speaker-anlegget. Caramell-dansen måtte jo spilles i løpet av conet. Det jeg husker veldig godt er at vi sa til folkene på ISAK at vi ventet 50 mennesker, håpet på 100. Det kom over 350 mennesker, og det var egentlig alt for få mennesker på jobb fra ISAK sin side. Men alt gikk overraskende bra. Jeg husker jeg gikk opp og ned mellom etasjene på ISAK og lurte på hvorfor alt gikk så bra. Det var ingen problemer jeg kunne fikse, alt gikk på skinner.

– Hva fikk du oppfølging og hjelp til?
Torucon 2011 var altså en suksess, og vi var ikke trege med å ta kontakt med ISAK igjen for å planlegge Torucon 2012. Jeg tok over som leder og Aslak og jeg satt en kveld tidlig i 2012 og registrerte oss i Brønnøysundregisteret så vi fikk et organisasjonsnummer og kunne endelig kalle oss en frivillig organisasjon. På ISAK hadde gjengen som jobber der endelig sett hva disse convention-greiene gikk ut på og hadde mange nye innspill. Til Torucon 2012 fylte vi ISAK til bristepunktet med 500 solgte billetter. Vi hadde Game of Thrones tema som viste seg i mange flotte dekorasjoner. Weirwood-treet vi laget sto der i mange år etterpå. Coffee Annan stekte burgere i et partytelt utenfor og det var lekre kostymer så langt øyet kunne se.

– Hvordan har det gått med dere etterpå?
Etter 2012 var Torucon blitt så stort at vi dessverre så oss nødt til å flytte til et større lokale i 2013. Vi gikk fra Trondheim Spektrum i 2013, til Scandic Lerkendal i 2014 til Clarion Hotel & Congress fra 2015 og oppover. På Clarion i 2016 estimerte vi at 1500 mennesker var innom i løpet av helga, og i august 2018 var det ca 1700 besøkende.

– Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort siden?
Selv om ISAK er blitt for lite for Torucon glemmer vi aldri at det var her vi startet. ISAK er moderskipet. Vi prøver å benytte oss av lokalene så ofte vi får til. Vi har opprettet to mindre arrangement, et Halloween-event kalt Toruween og et julearrangement kalt Torujôl. Vi bruker av og til ISAK til styremøter eller kostymeworkshop. Folkene på ISAK er så fulle av gode råd og inspirasjon, og det har fått meg til å ønske mange ganger å jobbe der selv. Men slik skulle det ikke gå, jeg studerer til å bli arkeolog mens jeg arrangerer Torucon på fritida.

_______________________________________________________________________

Kristine ville låne rom for å øve på dans. Etter hvert er det blitt veldig mye dans!

– Hvordan ble du kjent med ISAK?
Jeg har i mange år dratt på diverse konserter og forestillinger som har vært på ISAK.

– Hvorfor begynte du å benytte deg av tilbudet, og hvordan var ditt første møte med ISAK?
I og med at jeg var innom noen ganger spurte jeg en dag i resepsjonen om de hadde øvingslokaler man kunne leie, fordi jeg ville danse mer enn jeg allerede gjorde, og det sa de ja til. Jeg skulle bare ringe og booke når jeg ville. Dermed begynte jeg å danse på ISAK.
– Hvor gammel var du da?
Dette var høsten 2014, og jeg var da 16 år. Jeg startet med å ha egenøvinger, der jeg både improviserte og lagde egne koreografier. Etter noen måneder ble jeg spurt om jeg ville bli med i et prosjekt der vi skulle danse på kulturscenen ved anledning world cup i Granåsen. Dette synes jeg hørtes veldig spennende ut, så jeg sa ja. Etter dette prosjektet ble vi som var med i prosjektet et dansekompani som etter hvert fikk mange oppdrag rundt i Trondheim. Vi kalte oss ISAK danserkompaniet.
– Hvordan opplevde du å bli tatt imot?
Jeg følte meg veldig godt tatt imot. Jeg kunne spørre de ansatte om hva som helst og snakke med de om mye. Det er en av tingene jeg synes er veldig bra med ISAK. Det er voksne som forstår hvordan ungdommer er og hvordan man skal snakke og være med på å utvikle deres kultur både sosialt og kunstnerisk. Ungdommene og de ansatte jeg både danset med og fikk møte ellers var imøtekommende, inspirerende og vennlige, noe som ga meg inspirasjon til å fortsette med dans.

ISAK Danser-kompaniet på Scandic Lerkendal

– Hva gjorde du på ISAK,  og hva fikk du hjelp til?
Jeg ble med i et dansekompani med navn ISAK danser-kompaniet, der vi lagde og jobbet med forskjellige koreografier. Nesten med en gang vi ble med i kompaniet fikk vi flere oppdrag der vi skulle framføre selvlagde danser. Vi jobbet intenst opptil 3 ganger i uken, spesielt på den tiden vi hadde flest oppdrag som var våren 2015. Framføringene vi hadde gikk veldig bra og vi samarbeidet godt. I kompaniet fikk jeg testet ut mine grenser på hva jeg kunne gjøre som danser og det å jobbe som et kompani har lært meg mye.

– Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort etterpå?
I dag går jeg andre året på Norges dansehøyskole, det er er en 3årig bachelor med dans og dansepedagogikk. Målet mitt er å kunne leve av dansen; enten skape mitt eget dansekompani, være med i musikaler eller bli koreograf. Og dette har ISAK hjulpet meg til å innse og inspirert meg til å fortsette med! Jeg har blant annet fått stor hjelp av Anette Ystgaard, prosjektlederen for ISAK danser. Hun har vært en stor inspirasjon for meg de årene jeg har kjent henne og virkelig hjulpet meg med å se hvem jeg er som danser. Så ISAK har definitivt vært med på å utvikle meg som danser og gitt meg ekstra pågangsmot til å fortsette med dansen.

_______________________________________________________________________

Ola ville spille inn vokal og få proff lydkvalitet på musikken sin

– Hvordan ble du kjent med ISAK?  
Jeg ble kjent med ISAK gjennom UKM. Jeg deltok på UKM med låta «Heier på deg» i 2015 og kommunemønstringen tok sted på ISAK. Det var min første konsert med egenprodusert låt.
– Hvor gammel var du da?
– Jeg var 14 år og hadde skrevet et fåtall av sanger, men laget en del melodier. Da jeg var så heldig å få delta på fylkesmønstringen fikk jeg også tilbud om å spille inn sangen min i studioet på ISAK artist. Jeg synes det var dritkult å få spille inn min egen sang i ordentlig studio, og hjelpa jeg fikk på ISAK var veldig bra. Jeg merket med en gang at det var dyktige folk som både jobbet og spilte inn der.
Siden hjelpen var så bra og folkene så kule har jeg siden benyttet meg av tilbudet på ISAK. 
– Hvordan opplevde du å bli mottatt, både av ansatte og andre ungdommer på ISAK, og hva fikk du hjelp til?
Jeg møtte en hjelpsom gjeng på ISAK som var veldig inkluderende. Jeg fikk hjelp til å produsere låta som jeg hadde med meg og ble satt i kontakt med andre låtskrivere, sangere og produsenter. Miljøet på ISAK har betydd alt for min utvikling innenfor elektronisk musikk. Jeg kommer fra et hjem som i hovedsak er skolert innen klassisk musikk og som ikke hadde så mye kunnskap om den typen musikk jeg holder på med. Jeg har derfor vært avhengig av å finne et miljø som ISAK for å kunne utvikle meg.
– Hva gjorde du på ISAK, og hvordan gikk det med prosjektene dine? 
Jeg har gjort flere prosjekter på ISAK. Jeg har spilt inn/produsert 6 låter der. En av låtene er til og med laget sammen med en annen artist/sanger som også holder til på ISAK. Låten har rett i underkant av 600 000 avspillinger på Spotify per dags dato, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg drømmer om å se milliontegnet. Låten heter «Feel This Moment» og vi skrev den på et par dager og jeg utfordret noen av de ansatte med å mikse en låt på verdensrekordtid siden vi trengte å ha den klar til et spesielt tidspunkt. 
– Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover?
I dag holder jeg på med flere nye låtprosjekter. Jeg håper at noen av disse kan spilles inn i løpet av året. Jeg har også en del filmmusikkprosjekter i regi av skolen, da jeg startet på medier og kommunikasjon på Byåsen videregående. Jeg har også et vlogprosjekt sammen med min bror som krever produksjon av gode låter/melodier hver uke. Mine planer fremover er å utvikle meg videre innenfor elektronisk musikk og jeg håper å kunne få tatt en utdanning innen denne retningen. Mitt møte med ISAK var med på å videreutvikle min retning innen musikken. Å bli kjent med nye folk har gitt meg et mye større nettverk innen musikk og har ført til at jeg har hatt mulighet til å delta på blant annet song;expo og spilt konserter.

_______________________________________________________________________

Ingrid ville starte teaterkompani og eget band. Les mer om hvordan det gikk!

Fortell om hvordan du ”ble kjent med” ISAK. Hvordan var ditt første møte med stedet, og hvorfor du begynte å benytte deg av tilbudet?
– Mitt første møte med ISAK var nok egentlig da vi ville lage teaterkompani med tilhørende band. På ISAK fikk vi øverom til både musikk og teater, og ikke minst støtte fra de ansatte på huset. Vi booket rom, fikk låne instrumenter og utstyr vi trengte for og utvikle oss. Etterhvert fikk vi også lov til å presentere det vi jobbet med, bandet fikk spille på konserter og teateret fikk sette opp egne produksjoner (nesten) hvor vi ville på huset. Selv om prosjektene tidvis var noe ambisiøse, ble vi alltid trodd på og støttet av ISAK. Vi ble utelukkende møtt med positivitet, og velvilje. Men det var tydelig fra starten at skulle vi gjøre noe, måtte vi gjøre det selv, og takk og lov for det! Plutselig lærte vi jo masse nytt, både i form av generell og teknisk arrangementsplanlegging men også hvordan vi kunne bruke ressursene på huset ytterligere. Plutselig fikk vi også bruk for lydstudio, fotorom, kontor, kino og ikke minst den fine kafeen!

Hvordan opplevde du/ dere å bli tatt imot (både av ansatte og andre ungdommer), og hva fikk du oppfølging og hjelp til?
– Jeg har alltid følt meg veldig godt mottatt på huset. De ansatte har lagt til rette for og hjulpet til med å realisere prosjekt og vi har fått rom og tillit til å prøve og feile, og utstyr og ressurser til å utvikle evnene våre. ..Og så har jeg møtt mange gode venner som jeg fortsatt har i dag!

Hva gjorde du på ISAK, og hvordan gikk det med prosjektet (prosjektene) dine?
– Vi opprettet Bolla & Lillebills teaterselskap og Bolla & Lilleband. Vi fikk spille masse konserter og lage teater, vi inviterte venner og familie til å komme og se på oss, også hadde vi det veldig artig med å skape og forske. Vi laget også Bolla & Lillebillfestivalen, en slags kulturfestival med amatører og profesjonelle. Festivalen ble overtatt av andre, flinke ISAK-folk etterhvert men ble vel avslutta noen år senere.

Underveis i min ISAK-tid begynte jeg også å interessere meg for lys, og det fikk jeg selvfølgelig lov og rom til å lære meg på ISAK. Jeg var på lyskurs og fikk styre lys på konserter og teater. Og så fikk jeg lov til å bli kjent med lamper, lysbord, teknikken og folk i bransjen.

Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort etterpå?
– I dag jobber jeg som lysdesigner, både for teater og musikk. Det er et variert og spennende yrke som hittil har tatt meg jorda rundt flere ganger. Jeg møter nye og spennende folk hver dag og får jobbe kunstnerisk og praktisk med et viktig og stadig mer betydningsfullt virkemiddel.

På ISAK fikk jeg lov til å finne ut av lys i eget tempo, og det gav meg et veldig bra grunnlag for videre arbeid. ISAK har vært en stor motivasjon for å jobbe med kultur og er et veldig viktig sted for byen. Både som kulturinstitusjon men også som et sted hvor ungdom kan få lov til å jobbe med ting de liker under trygge omstendigheter. Det er en mangfoldig møteplass, en liten perle midt i sentrum som med trygghet kan ta stolthet og ære for å ha tilrettelagt for og tidlig trodd på mange av kunstnerne i denne byen.

Jeg håper at jeg i fremtiden kanskje kan inspirere andre til å jobbe med noe de tror på, på samme måte som ISAK var der for meg og mine prosjekt.

_______________________________________________________________________

Ronnie var interessert i musikk og dans, og ville møte andre som var interessert i det samme.

Fortell om hvordan du ble kjent med ISAK/ditt første møte med stedet, og hvorfor du begynte å benytte deg av tilbudet. Når var dette og hvor gammel var du da?
– Jeg ble kjent med ISAK gjennom et par kompiser som allerede hadde begynt å bruke studioet der. Dette var rundt år 2009. Gjennom kompisene mine tok jeg meg en tur på ISAK for å sjekke ut tilbudene de hadde der. På denne tiden var jeg interessert i musikk og dans, men visste ingenting om at de hadde studio der. Jeg var rundt 19 år, og fant fort ut at dette var en bra og trygg aktivitetsplass for å møte og henge med folk som var på samme alder som meg.

Hvordan opplevde du å bli tatt imot (både av ansatte og andre ungdommer), og hva fikk du oppfølging og hjelp til?
– Etter at jeg fant ut om studioet ble jeg veldig interessert med en gang, og fort hektet. Jeg hang der ofte, og følte meg godt tatt imot av de som jobber der. De var veldig åpne for å lære oss hvordan man bruker studioet, og vi fikk fort muligheten til å prøve oss fram selv, og etter hvert spille inn egne låter. Vi fikk også hjelp til å mikse låtene når de var ferdig innspilt. Denne erfaringen har jeg tatt med meg videre.

Hva gjorde du på ISAK, og hvordan gikk det med prosjektet (prosjektene) dine?
– ISAK ble fort en del av hverdagen min, og en viktig del av min ungdomstid i Trondheim. Jeg møtte et par kompiser, og vi startet en gruppe sammen. Det var da jeg begynte å lære meg å lage musikk. Vi lagde vår første låt, som ble godt tatt imot i byen. Scenen på ISAK ble benyttet til å bli bedre live, noe som gjorde at vi faktisk kunne begynne å tjene penger på å spille konserter. Vi ble booket til å spille på flere arrangementer/lokale festivaler. Det var veldig gøy og lærerikt.

Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for valgene du har gjort etterpå?
– Nå har jeg flyttet til Oslo, og jeg tar med meg masse god erfaring fra ISAK, f.eks. bruk av studio-programmer. Dette har gjort at jeg nå kan produsere mine egne låter hjemme med mitt eget hjemmestudio. For tiden jobber jeg med nye låter, og planen er å slippe dem i løpet av høsten. Jeg gleder meg masse!

_______________________________________________________________________

Ingvild, Linnea og Guro syntes det var for dårlig kjønnsbalanse i musikken, og dette ønsket de å gjøre noe med. Her kan du lese deres historie

Kan dere fortell litt om hva dere har gjort på ISAK?
– Prosjekt: Pop er en organisasjon som arrangerer musikkurs for jenter, ikke-binære og transpersoner i Trondheim. Vi har mange av våre kurs i ISAKs lokaler og i samarbeid med ISAK. De siste fire årene har våre sommerkurs vært veldig populære. Deltakerne har på fire dager lært seg å spille piano, bass, trommer, vokal og gitar, lært å skrive låter, øvd i band, deltatt på artistworkshop, trykket band t-skjorter og spillet sin egenskrevne låt på konsert på Coffee Annan. Dette har foregått i sommerferien da ISAK har vært stengt for annen aktivitet, så vi har hatt huset helt for oss selv og boltret oss i utstyr, øvingsrom, scener og instrumenter!

I 2016 og 2018 arrangerte vi også musikkproduksjonskurs i studioene på Isak Artist, til stor begeistring for våre deltagere. På kurset har fire grupper i hvert sitt studio fått produsere hver sin låt med profesjonelle innleide artister og band.

Hvordan opplevde dere å bli tatt imot, og hvordan var oppfølgingen dere fikk?
– Vinteren 2015 snakket vi om å lage et musikkurs for jenter, ikke-binære og transpersoner i Trondheim, vi tok kontakt med ISAK om dette, uten å egentlig ha planen klar eller vite om det var realiserbart. ISAK var superpositive, og plutselig forstod vi at dette kunne bli noe av hvis vi ville. Vi skapte en organisasjon, satte oss inn i hva dette krevde av oss og begynte planleggingen. Vi fikk vite at Prosjekt: Pop kanskje kunne foregå på ISAK, og at vi kunne få hjelp til å søke om penger og låne utstyr.

Hva fikk dere hjelp til?
– ISAK sin rolle ble både som samarbeidspartner, og som rådgiver når det kom til de praktiske tingene som vi ikke hadde mye erfaring med. Vi fikk mye hjelp til økonomi, til å finne ut hva ting faktisk koster, hvordan man skriver et godt budsjett, og ikke minst – hva vårt arbeid og vår organisasjon er verd. Vi har lært av ISAK at pengene finnes, og at vi skal tenke stort.
Prosjekt: Pop har fått mye løpende hjelp fra første stund. Vi hadde mange tanker om hvilket opplegg vi ville ha, målgruppe, hvordan det skulle gjennomføres og hvilken pedagogisk metode vi ville bruke. Vi diskuterte disse tankene med ISAK, og fikk følelsen av å bli trodd og stolt på – dette var helt på vår kappe, og vi skulle bare kjøre på vår visjon.

Hvor gamle var dere da dere begynte å være på  ISAK?
– Ingvild startet med å være på ISAK da hun var 17 år, da hennes band “The Leipzig Affair” fikk spille sin første konsert på Coffee Annan under Bolla og Lillebillfestivalen. Det var utrolig stas! Hver lørdag var det også “Kreativ Lørdag” med perling, strikking og kaffe med noen fine venner. Guro hengte der mest i russetiden men var der mye som barn, blandt annet på kurs i multikulturell dans.
Linnea, som var den av oss som ble vår kontaktperson med ISAK, hadde derimot ikke vært der før, siden hun er fra Karlstad i Sverige. Men også hun ble tatt godt imot, med et inntrykk av at ISAK også kunne bli hennes kultursenter.

Hvordan gikk det med prosjektet, og hva holder dere på med i dag?
– Prosjekt: pop har vært en lang og lærerik reise for oss, og forhåpentligvis er den ikke slutt enda! Siden 2015 har vi arrangert 12 band, låtskriving og musikkproduksjonskurs, for forskjellige målgrupper og aldre. Våre sommerkurs har alltid vært en fast ingrediens hvert år, men utover det har vi utvidet organisasjonen med flere samarbeid. Vi har blant annet hatt samarbeid med Musikkens Studieforbund og AKKS (Aktivt Kvinnelig Kultursenter) og arrangert bandkurs for ungdommer som nylig var kommet til Norge, noe som var nytt og veldig givende. Metodene måtte endres og utvikles når et felles språk ikke lengre var noe vi kunne ta for gitt. I 2016 inngikk vi et større samarbeid med AKKS, der Prosjekt: Pop skulle drive gratis bandkurs utover høsten, med Prosjekt: Pop sin metode i en forlenget versjon. En annen kul ting var at tidligere deltakere fra Prosjekt: Pop fikk på scenen med Bob Hund og kore på Samfundet. I 2017 samarbeidet vi med Feminalen, og våre deltagere fikk spille opp sine rykende ferske, egenskrevede låter på fantastiske Moskus som en del av programmet på festivalen. Våre muskkproduksjonskurs føles nå som et fast tilskudd til organisasjonens virksomhet. Opplegget fungerer, deltagerne virker fornøyde, og resultatene blir faktisk utrolig bra. Vi er veldig stolte av å ha fått til, og selv om det er beinhardt arbeid og uttallige antall timer med planlegging, administrering, pedagogikknerding, utvikling og tenking så er alt vi har lært oss og resultatene vi får værdt alt sammen.

I dag er Guro nyutdannet musikk og medieproduksjonslærer i fra Musikhögskolan i Stockholm, Linnea jobber som lyd og lystekniker på et barneteater, samt spiller i rockebandet Hey Gloria, og Ingvild studerer sitt siste år på lydlinjen ved den Danske scenekunstskole i Kjøbenhavn, der hun også spiller i psychrockbandet Moon Mountain.

Ettersom vi alle er utdannede innen musikkteknologi er vår drøm i framtiden å starte opp en egen produsentskole i Trondheim, der aldersgrensa oppheves. Vi tror en trygg community for kvinnelige, ikke-binære og trans-produsenter er hva Trondheim trenger👍🎙🎧

_______________________________________________________________________

Kunne du tenkt deg å spille inn en sang du har laget, i et ordentlig studio? Det ville Lea også. Her kan du se hvordan det gikk

Hva var grunnen til at du oppsøkte ISAK første gang?
– Jeg var 21 år da jeg begynte å benytte meg av studiotilbudet på ISAK. Jeg fikk høre om ISAK via en bekjent av meg. Jeg ville gjerne spille inn sangene jeg hadde laget, så jeg googlet det og ringte og spurte om jeg kunne booke studio. Da jeg først kom dit kunne jeg ingenting om hverken innspilling eller produksjon. Det er derfor bra at jeg fikk hjelp og opplæring og lærte meg dette.

Hvordan opplevde du å bli tatt imot (både av ansatte og andre ungdommer), og hva fikk du oppfølging og hjelp til?
– Jeg ble veldig godt tatt imot. Alle på ISAK er imøtekommende og kjempehyggelige. Ikke minst er de ansatte kjempeflinke, og jeg fikk hjelp til både å lage sangene, men også å mikse og mastre de. I tillegg er det konserter som ISAK Artist arrangerer. Både veldig små, og litt større for å øve oss og vise frem hva vi har jobbet med! I tillegg arrangerer de av og til spennende kurs som låtskriverkurs og sangkurs. Andre på ISAK er også veldig hyggelige og flinke, og de kan også komme med ideér eller hjelpe deg hvis ikke de ansatte har tid.

Hva holder du på med i dag, og hva er planene framover? Har tiden på ISAK hatt betydning for de valgene du har gjort etterpå?
– Jeg har vært en del på ISAK artist og det har ført til samarbeid som har gått veldig bra! Jeg har fått gitt ut en sang på Spotify som har over 600 000 avspillinger. Jeg prøver nå å få til en artistkarriere, og har nettopp begynt på Lillehammer Institute of Music Production som er en stor mulighet for meg.

ISAK har betydd masse for meg fordi det har vært en link til andre ting, som for eksempel at jeg har fått deltatt på låtskrivercampen Trondheim Song:Expo (jeg søkte med en av låtene som ble skrevet og produsert på ISAK!) og at jeg har lært masse om produksjon og låtskriving. Og hadde det ikke vært for ISAK, ville jeg nok ikke vært der jeg er med musikken i dag, så det er jeg veldig takknemlig for!

Sjekk ut Leas musikk her:
https://open.spotify.com/artist/1hWqv7jKoF3toiV3NSzROU?si=s1ZsAEfRQ7ONdoEQd33Pcg

https://www.instagram.com/leahorseng/