Hva har funnet sted innenfor veggene fra 1843-2020? Vi forteller husets historie frem til Kultursenteret ISAK så dagens lys. Besøk gjerne vår utstilling i foajéen også. Kjenner du til en historie vi ikke har fått med? Skriv til oss på post@isak.no så får vi komplettert historien!

Området her ble kalt Grava i gamle dager. På Kaptein Bloms kart fra 1830 kan man se noe som ble kalt gravalmenningen ved siden av den gamle sjøboden til Christine Dahl. Det ble kalt gravalmenningen fordi de fattiges kirkegård lå på motsatt side av Sandgata for Prinsens gate 44. 

ELISE OG ERICH CHRISTIAN DAHL OG DERES FREMRAGENDE BEDRIFTER
Huset vi står i nå tilhørte først mor til Erich Christian Dahl (E. C. Dahls bryggeri og E. C. Dahls stiftelse). Det gamle huset på tomten brant ned i den store bybrannen i 1842, som ødela mange kvartaler i området, og dette huset bygget hun i 1843. Sønnen Erich Christian bodde her sammen med henne etter at han var ferdig med handelsstudier i England, Tyskland og Frankrike, og de bygget opp et stort handelshus sammen!
Christine ble enke tidlig, da far til Erich og søsknene døde allerede da Erich Christian var 7 år. Men hun var en driftig dame og drev kjøpmannshuset videre i 40 år, under navnet Erich Dahls Enke. Hun og Erich Christian bygget det opp fra å være en enkel bondehandel til å bli et av et av byens største handelshus, med kornimport, fiskeeksport og skipsrederi, og de eide flere brygger.

Erich Christian Dahl startet som vi vet E. C. Dahls Bryggeri, i 1856 i Sukkerhuset, som etter hvert ble det største bryggeriet nordafjells. Men han gjorde mye mer enn det! I følge historikeren Knut Mykland var han “… en legendarisk skikkelse alt mens han levde, berømt for sitt øl, sine svarte hester og sine kvinnehistorier”. (Det ryktes at han hadde personlige grunner til å starte et egen stiftelse for fødende kvinner…). Han var i hvert fall svært engasjert i samfunnet og kulturlivet og hadde mange verv. Han var glad i teater og var en ledende person i Trondhjems Teaterselskab, og gjorde mye for skuespillerkunsten. Da Christine døde i 1862 avviklet Erich Christian forretningen og flyttet til bryggeriets administrasjonsbygg. Han ble gift og skilt fra Anna Marie Irgens og fikk barn med flere, og var en av Norges rikeste da han døde i 1882.

STORE OG SMÅ FLYTTER INN
Handelsmann Ingebrigt Eggen fra Holtålen kjøpte bygården med to tilhørende pakkhus i 1862. Han hadde kramboden Eggen & co i første etasje med sild, fisk, mel, kolonial. Han bodde her med kona Marit og sønnen Petter Olivarius fra 1855 til ca 1901. Det var flere leiligheter i huset, med ulike familier og leieboere. Thorvald Moe fra Røros overtok Eggen & co etter Ingebrigt, da var det blitt en jernvarehandel. Thorvald var både handelsmann og varemegler og drev dampskipsekspedisjon, og han hadde i flere bryggelokaler i Fjordgata. Han bodde i huset med kona Severine Mathilde og barna Marie Olene, Johanne Margrethe, Ingvald Sofus fra 1865 til ca 1920.     

På denne tiden fantes det en inngjerdet hage med lysthus på vestsiden av eiendommen.

EN ORDFØRERS BARNDOMSHJEM
Ole Andreas Moe, som ble ordfører i Trondheim 1926-1930, bodde her som liten gutt rundt 1885, sammen med broren Osvald og foreldrene Andreas og Marie Othilie fra Verdal. Faren hans drev Andreas Moe Glasmagasin i Olav Trygvassons gate, en stor forretning med fabrikk i Ila. Ole Andreas overtok dette som voksen, i tillegg til at han ble både konsul og politiker (H). 


Familien Graff bodde i en av leilighetene i 1900-1905. Far Ludvig Joakim Graff var oberst og løytnant feltartilleriet. Mor Elise Mathilde Graff var fra Drammen. Barna Reidar, Eilif og Kaia Elise var elever ved realskolen og den tekniske skole.

 

Enkefrue Sophie Daae bodde i en annen leilighet i 1905-1914 med sine fem barn: Odd, Ingvar, Thora, Einar og Ragnhild. Odd var ingeniørstudent, Thora var privat lœrerinne, Einar er i folketellingen oppført som syk hjemme hos mor. Ingvar var tekniker og kjemiker, og kom senere til å bygge og utvikle mange spritfabrikker i Norge.

Familien Raad bodde her på 1920-tallet. Mor Inga var var damefrisør og datteren Sigvor var frisørlœrling. Sønnen Bjarne Sivert som var korrespondent. Den første profesjonelle kulturutøveren her i huset var nok korpsdirigent og musikklœrer Alf Mostad fra Frosta. Han bodde i huset med sin kone Gudrun fra 1946-1955 da han jobbet som leder av 5. divisjons musikkorps.

Dette var bare noen av de minst 100 personene som har befolket dette huset. De har vœrt kjøpmenn, kontorister, korrespondenter, lagerarbeidere, butikkmedarbeidere og fabrikkarbeidere. Her var en postbetjent, en brannmann, en politibetjent og en høyesterettsadvokat. En oberstløytnant, en pensjonatbestyrerinne og en gartnerske. De har vœrt husmødre og enkefruer, studenter, sønner og døtre, og selvsagt en lang rekke tjenestepiker. På 1890-tallet bodde her en C. M. Bye, som var forstander for fattighuset Waisenhuset.  Noen av de aller siste beboerne i huset ser ut til å være vaktmesterparet Sverre og Agnes Stølan, 1946-1970 og Einar Jarle og Margit Nordvik, 1973-1977.

SMUGLING PÅ BRYGGA
Under brennevinsforbudet i Norge (fra 1916-1927) foregikk det storstilt spritsmugling ved sjøen i nærområdet, både i Sandgata og på Fosenkaia. Politikerne ville få slutt på det høye alkoholbruket til folk i den tunge mellomkrigstida (Andreas Moe satt i høyrepolitikken på denne tiden). Men da folk begynte å drikke alt fra parfyme til hostesaft, ble det god butikk å smugle brennevin fra Tyskland via Frøya til Trondheim. Det var ulovlig salg og lagring av sprit i store mengder langs kaier og bryggehus. Spriten kunne losses av og gjemmes på natten, eller den var gjemt i sildetønner når folk møtte opp for å kjøpe. Det kunne være litt av et folkeliv på kaia og det var mistenkelig mange som kom for å kjøpe fisk fra båtene både dag og natt! Politiet jobbet hardt for å ta smuglerne på fersk gjerning, men da ble varene dumpet i sjøen fra båten for å fiskes opp igjen senere. 

FELLESKJØPET FLYTTET INN
Fra 1916 til 1973 holdt Felleskjøpet til her i Prinsens gt 44 og 67, den gang het det Nordenfjeldske Landhusholdningsselskabers Indkjøbs og Salgsforretning. De hadde kontorer og lagring av landbruksmaskiner. Georg Næumann var direktør fra 1905-1946 og bodde her i huset med kona Elisabeth, sønnen Frithjof og tvillingene Alfhild Marie og Margit Vilhelmine.Under 2. verdenskrig ble Felleskjøpets lagerlokaler og kjellerrom beslaglagt og benyttet av Wehrmacht, i perioden 15.09.1942 – 08.05.1945. Den tyske løytnanten Bestian ble innlosjert og det ble krevd at hele 300 kvm ble satt av til ham.

VEIEN TIL KULTURHUS
I januar 1973 kjøpte Trondheim kommune eiendommen og Felleskjøpet flyttet til Tunga. I 1985 ble Prinsens gt 44 foreslått som et aktivitetshus i sentrum og i 1990 ble dette vedtatt og det ble igangsatt ombygging til Allaktivitetshuset. Men veien dit hadde vært ganske lang.

I 1985 var det en intens debatt mellom på den ene siden kommunens visjon om konserthus (det som til slutt ble Olavshallen), og på den andre siden et ønske fra grasrota om et aktivitetshus for ungdom. AKUTT (Interesseforeningen for aktivitets- og kulturhus i Trondheim) hadde støtte fra Musikkskolen, Musikkonservatoriet og arkitekter. “Alle er enige om at byen trenger et allaktivitetshus, men i Trondheim klarer man som vanlig ikke å bli enige om plasseringen”.

Sommeren 1986 kunne Adressa melde: “Alt tyder på at ungdom i Trondheim får et aktivitetshus i to brygger ved kanalen nederst i Prinsensgate. Kjempeprosjektet er så godt som ferdig utredet, og fremmes bystyret i oktober” (Adressa 17/7-86).

I 1990 kunne Adressa melde at ei brygge skulle bli ungdommens aktivitetshus. “Etter at planene har versert i kommunen i 5 år, er arbeidet med byens eget ungdomshus nå i gang”. 29.01.93 kunne man lese at Allaktivitetshuset hadde åpnet dørene. Huset ble ganske annerledes enn det rene ungdomshuset som var blitt planlagt; målet var å la alle slags kulturelle uttrykk blomstre, fra pensjonister til teatersport og internasjonale dansegrupper. Kafé og egen ungdomskafé ble opprettet.
Ingen ting var gratis, budsjettet tilsa at huset skulle få inn 400.000 kroner i årlige inntekter: En time videoredigering kostet 160 kroner, kor måtte betale 100 kroner i året, band 200 kroner pr måned, og salen kostet 500 pr kveld (uten bemanning).

(Svein Hammer, rapport ISAK 10 år 1995-2005)

I 1993 flyttet Internasjonalt Senter inn i nabohuset. Muligheter for koblinger mellom Allaktivitetshuset og Internasjonalt senter ble vurdert alt på det tidspunktet. Allerede i august 1993 sto Allaktivitetshuset i fare for å bli stengt. Enkelte mente at det måtte en okkupasjon til for at ungdom skulle kunne identifisere seg med huset. Mangelen på interesse mente man kom av at dette helt fra starten av hadde vært et “plaster-på-såret”prosjekt uten at ungdommene hadde blitt tatt med på råd. “Dette alternativet ble utformet bak vår rygg, og vi oppfattet det som et svik mot det aktive ungdomsmiljøet i Trondheim”. (Adressa 28/8-93). I 1995 kom en lenge forberedt sammenslåing av Allaktivitetshuset Kanalen(AK) og Internasjonalt senter (IS).Det ble lagt vekt på at begge hadde kulturarbeid som fellesnevner, noe som muliggjorde integrasjon: “Samlokalisering og samarbeid må ha som mål at IS og AK kan framstå som en enhet”.

“Kulturhuset ISAK etableres ved en sammenslåing av Allaktivitetshuset og Internasjonalt senter. Kulturhusets budsjett er de økonomiske rammene for Allaktivitetshuset og Internasjonalt senter”

(Formannskapssak Bnr 23/1995)

1.november 1995 var ISAK etablert, noe som ble markert med at bru (det som i dag er gangen langs vindu mot bakgården ved Coffee Annan) mellom det som tidligere var Internasjonalt Senter og brygga som huset Allaktivitetshuset Kanalen ble åpnet. I 2001 ble Coffee Annan åpnet, det gav hele huset en tydeligere i profil.

Kilder: 
Birger Sivertsen, Storsmuglerne på Frøya, Cappelen Damm AS (2008)

Saksopplysninger gitt av Byarkivet
Kommunale folketellinger for Trondheim (Digitalarkivet)
Trondhjems Adressebog, årganger 1888-1970
(digitalt hos Trondheim folkebibliotek og Trondheim Byarkiv)
Artikler fra Adresseavisen i utstillingen
NTNU Universititsbiblioteket (foto)
Nettsteder:

Wikistrinda, Strinda Historielag (tekst og foto) https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Andreas_Moe
Store Norske leksikon: https://nbl.snl.no/Erich_Christian_Dahl
Møteplasser: https://moteplasser.wordpress.com/steder/isak/
Kart: https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/15602205788/
Trondheim båtforening: https://trondheim-baatforening.no/node/1233
Korpsklassikere: https://www.korpsklassikere.no/Komponister/Mostad_5-divisjon.html